I 2002 innførte Norge toll- og kvotefrihet på varer fra verdens fattigste land. Hensikten var å bidra til vekst og fattigdomsbekjempelse gjennom økt handel.

Hvilken effekt har så tollfriheten hatt på handelen med de fattigste av de fattige?

Nesten ingen.

Det er den knusende dommen i en fersk rapport fra Norsk utenrikspolitisk institutt.

Ingen effekt

I dag defineres 64 land av norske myndigheter som fattige nok til å favoriseres med tollfrihet. Flertallet av disse ligger i Afrika.

Se listen over alle tollfrilandene her hos Tollvesenet.

Men helt siden 2002 har handelen med tollpreferanselandene vært forsvinnende liten. Årlig har den utgjort mellom 0,2 og 0,9 prosent av den totale norske vareimporten.

I kroner og øre utgjør det mellom to og fire milliarder kroner, av en total import på mellom 350 og 500 milliarder kroner i året.

Lavest etter utvidelsen

Selv etter at tollfrihetsordningen ble utvidet i 2008, har handelen med verdens fattigste land sunket. I 2010 utgjorde handelen med de 64 landene kun 0,46 prosent av den totale norske vareimporten.

HENRIK ASHEIM KOMMENTERER I E24: Holder de fattige nede

– Tallet er lavt fordi disse landene har lite produksjon i utgangspunktet. Av det de faktisk produserer, kommer mye til kort i møte med EUs og Norges krav til kvalitet og leveringssikkerhet, sier forsker Arne Melchior.

Han har forfattet NUPI-rapporten, som er basert på internasjonale handelstall og over 30 intervjuer med handelspartnere i Norge, Kenya og Etiopia.

Ikke godkjent for kjøtteksport

Norge har høye tollmurer mot landsbruksprodukter, og tollfri adgang til det norske markedet ville derfor gitt verdens fattigste land store konkurransefortrinn. Men i virkeligheten møter ingen av de 64 landenes kjøtteksport Norges krav til helsereguleringer.

– I tillegg til myndighetenes krav har mange norske bedrifter egne krav til leverandørene om miljøprofil og arbeidsforhold. Spørsmålet er om summen av sertifiseringskrav blir en umulig jungel å forholde seg til, sier Melchior.

- Et spill for galleriet

Fellesrådet for Afrika mener tollfriheten er et politisk spill for galleriet.

– Mens Norge de siste årene har vært en sterk pådriver for global frihandel med industrivarer og fisk, har Norge i WTO lagt seg på en proteksjonistisk linje når det gjelder landbruksvarer. Konkurransefortrinnet norske bønder har gjennom subsidier overgår fordelene bønder i Angola har gjennom tollfriheten, sier daglig leder Magnus Flacké.

Bør inkludere flere land

NUPI-forsker Arne Melchior mener tollfriordningen er moden for reformasjon. Han mener Norge bør utvide preferansene til å inkludere også verden nest fattigste land, som gjerne kategoriseres som «lavere mellominntektsland».

– Når man går man løs på den aller nederste del av stigen, blir handelen marginal uansett hvor mange tollfordeler man har. Derfor er det bedre å finne noen land som er i vannskorpen og har større forutsetninger for å benytte seg av tollfordeler, sier han.

Blant landene Melchior mener bør få tollfri adgang til Norge er India, Pakistan, Honduras, Vietnam, Egypt og Armenia.

Totalt står verdens minst utviklede land for 1 prosent av verdenshandelen, mens de lavere mellominntektslandene står for 8 prosent.

- Ikke fornøyd

Utenriksdepartementet innrømmer at de ikke er fornøyd med omfanget på handelen med verdens fattigste.

– Rapporten viser at årsakene er sammensatt og at det ikke finnes noen enkel oppskrift på hvordan importen fra de fattigste landene kan økes, sier kommunikasjonsrådgiver Svein Michelsen.

Han kan ikke si noe om flere fattige land vil bli tilbudt tollpreferanser.

– Ettersom rapporten nettopp er fremlagt er det ennå ikke tatt stilling til hvordan anbefalingene konkret skal følges opp. Spørsmålet om forbedringer i preferansene for gruppen av lavere mellominntektsland er blant de spørsmål som vil bli vurdert i samarbeid med berørte departementer, sier han.

Article source: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10078361

Returavtalen Norge undertegnet med Etiopia 26. januar i år, inneholder detaljer som får NOAS til å reagere, skriver Klassekampen.

I avtalen heter det nemlig at det er Etiopisk etterretning som skal bidra til å avklare identiteten til avviste asylsøkere.

Norge forplikter seg videre til å oppgi «så mye informasjon som mulig om personen som returneres».

Generalsekretær i NOAS, Ann-Magritt Austenå, frykter returnerte asylsøkere vil bli forfulgt i Etiopia. Hun er redd den nye avtalen vil gjøre at sensitiv informasjon kommer i hendene på etiopisk etterretning.

– Vi frykter at risikoen for forfølgelse vil øke med denne avtalen. For det første går det ikke fram av avtalen om Norge har tatt forbehold om hva slags informasjon de skal gi etiopiske myndigheter. For det andre er det ingen uavhengige som skal følge opp dette, sier Austenå.

Article source: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10078212

Mandag setter han igjen foten på sørsudansk jord, et drøyt halvår etter at landet løsrev seg fra sin gamle erkefiende i nord, Sudan.

På programmet står først og fremst den stadig mer tilspissede oljekonflikten mellom Sudan og Sør-Sudan, som ifølge eksperter i verste fall kan føre til ny krig mellom de gamle erkefiendene.

– Vår største bekymring er at begge landene bryter sammen både politisk og økonomisk, sier Solheim, som onsdag reiser videre til Sudan for samtaler med regimet i Khartoum.

Konfliktens kjerne
Da Sudan og Sør-Sudan skilte lag i fjor sommer, tok Sør-Sudan med seg mesteparten av oljeressursene. Nærmest over natta krympet inntektene til Sudan med over 30 prosent.

Dette inntektstapet prøver Sudan nå å dekke inn gjennom å kreve skyhøye avgifter fra sør for å la oljen fraktes gjennom nordsudansk territorium, der den eneste oljerørledningen fra de sørsudanske oljefeltene går.

Sørsudanerne mener på sin side det er blodig urettferdig at de, som er langt fattigere og mindre utviklet, skal subsidiere naboen i nord gjennom avgifter som er mange ganger høyere enn normalt.

Situasjonen toppet seg tidligere i år da Sudan tok beslag i olje for over 800 millioner dollar som betaling for utestående avgifter. Sør-Sudan reagerte med å skru igjen oljekranene i protest.

Nå ønsker sørsudanerne i stedet å bygge en oljerørledning gjennom Kenya, og har planer om ytterligere en ledning gjennom Etiopia, for å slippe å være avhengig av sin lunefulle nabo i nord.

Men dette arbeidet vil ta minimum tre år, ifølge eksperter.

– Sør-Sudan har ikke mulighet til å overleve i denne perioden, mener Solheim, som vil prøve å få myndighetene over på bedre tanker.

Kan bli farlig
Uten oljen står Sør-Sudan i fare for å bryte helt sammen.

– Landet har ingen andre inntektskilder. Det er i sin spede barndom og trenger penger til å bygge opp samfunnet etter så mange år med krig, framholder Solheim.

Uten penger er det stor frykt for at ny uro kan bryte ut. 40 prosent av statskassa går til å lønne soldater, og dersom horder av unge, væpnede menn plutselig ikke får pengene sine, kan alt skje, advarer eksperter.

Konflikter langs etniske skillelinjer kan eksplodere, og misfornøyde soldater kan fanges opp av grupper som kjemper mot myndighetene.

– Dette kan bli veldig farlig, sier Solheim, som vil ha partene tilbake til forhandlingsbordet.

– Begge parter må strekke seg. Det vil også være veldig vanskelig å finne vilje i det internasjonale samfunnet til å gi støtte dersom partene ikke sørger for å finne gode politiske løsninger.

Kan kutte bistand
Solheim avviser heller ikke at det kan få konsekvenser også for den norske bistanden dersom partene ikke er villige til å bli enige. Sør-Sudan har i en årrekke vært blant de landene som har mottatt mest norsk støtte.

– Formålet med bistanden er å bygge en levedyktig stat. Da kan vi ikke se bort fra de politiske rammevilkårene. Dersom de ikke er til stede, må vi vurdere bistanden, sier Solheim, som siden han ble utviklingsminister har reist i skytteltrafikk til Sudan og Sør-Sudan.

– Dette er et av de landene som jeg har brukt mest tid og krefter på, sier Solheim.

– Hvorfor er Sudan og Sør-Sudan så viktige land for Norge?

– Vi har jo en lang historie, og det er mange nordmenn som har et forhold til Sudan. Dessuten var vi jo veldig involvert i fredsforhandlingene.

– Desto viktigere er det jo at vi lykkes, sier han. (©NTB)

Article source: http://www.dn.no/energi/article2335827.ece

I avtalen heter det nemlig at det er Etiopisk etterretning som skal bidra til å avklare identiteten til avviste asylsøkere.

Norge forplikter seg videre til å oppgi «så mye informasjon som mulig om personen som returneres».

Generalsekretær i NOAS, Ann-Margrit Austenå, frykter returnerte asylsøkere vil bli forfulgt i Etiopia. Hun er redd den nye avtalen vil gjøre at sensitiv informasjon kommer i hendene på etiopisk etterretning.

- Vi frykter at risikoen for forfølgelse vil øke med denne avtalen. For det første går det ikke fram av avtalen om Norge har tatt forbehold om hva slags informasjon de skal gi etiopiske myndigheter. For det andre er det ingen uavhengige som skal følge opp dette, sier Austenå. (©NTB)

Article source: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Frykter-ny-returavtale-med-Etiopia-6766446.html

Det er den etiopiske etterretningstjenesten Nasjonal Intelligence and Security Services (NISS) som skal bidra til å avklare identiteten til blant annet avviste asylsøkere med utvisningsvedtak, og Norge forplikter seg i den forbindelse til å gi «så mye informasjon som mulig om personene som returneres.»

Hvis Etiopia ikke klarer å skaffe til veie tilstrekkelig informasjon for å bekrefte identiteten til de som skal returneres, skal de intervjues.

«Slike intervjuer skal finne sted i Norge, organisert av Politiets utlendingsenhet og ledet av representanter fra etiopiske myndigheter om nødvendig» heter det i avtalen (vår oversettelse).

- Økt risiko

Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) reagerer kraftig på dette. Fra før av har de advart mot at avviste asylsøkere kan risikere forfølgelse ved hjemreise. Når de nå har lest avtaleteksten frykter de dette enda mer.

- Vi frykter at risikoen for forfølgelse vil øke med denne avtalen, sier Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Noas til Klassekampen.

- For det første går det ikke fram av avtalen om Norge har tatt forbehold om hva slags informasjon man skal gi etiopiske myndigheter. For det andre er det ingen uavhengige som skal følge opp dette, sier Austenå.

Hun viser til at en styringskomité med én norsk representant og tre etiopiske representanter, blant annet en fra etterretningen skal følge opp avtalen. Norge er forpliktet på et absolutt forbud mot å returnere noen til områder hvor de risikerer forfølgelse og alvorlige overgrep.

- Hvordan skal det ene norske medlemmet i en statskontrollert komité få uavhengig informasjon i et land uten fri presse? spør Austenå.

Under statsminister Meles Zenawi har Etiopia utviklet seg til i praksis å bli en ettpartistat. Til tross for at landet har gått i stadig mer diktatorisk retning gir Norge store summer i stat-til-stat-bistand til landet. Jens Stoltenberg har også samarbeidet med Zenawi om finansiering av klimatiltak i u-land. Ifølge Human Rights Watch mottar Etiopia rundt 18 milliarder i bistand fra vestlige land. Ekspertene hevder årsaken er at Etiopia bidrar til stabilitet på Afrikas horn, og regimet er en alliert i krigen mot terror.

Tortur av opposisjonelle

I 2010 fikk regjeringen kraftig kritikk av Riksrevisjonen, fordi Human Rights Watch hadde dokumentert at norsk bistand brukes til å undertrykke opposisjonen i landet. Amnesty International har også kritisert etiopiske myndigheter for misbruk av antiterrorlovgivning til å kneble ytringsfrihet og åpne for flere måneders varetektsfengsling uten siktelse. De har også meldt om tortur av opposisjonelle og journalister. Ifølge New York-baserte «Committee to protect Journalists» var Etiopia det landet i verden flest journalister flyktet fra i perioden 2001 til 2011. På andreplass kom Somalia. På tredjeplass Iran.

Unik avtale i Europa

- Norge er det første land i Europa som har inngått en returavtale med Etiopia. Det har sammenheng med at regimet er som det er, sier Ann-Magrit Austenå i Noas.

Avtalen skiller seg også ut på andre måter sammenliknet med for eksempel returavtaler med Afghanistan. Der er det eksplisitt understreket at personsensitiv informasjon om den enkeltes asylsøknad er unntatt fra informasjonsutvekslingen mellom norske og afghanske myndigheter.

Norge er også forpliktet etter nasjonal og internasjonal rett til ikke å videreformidle informasjon fra asylsaker eller i det hele tatt å opplyse om en returnert har søkt asyl.

Nå håper Noas at de kan få en forsikring fra norske myndigheter om at personsensitiv e opplysninger ikke blir gitt etiopiske myndigheter.

- Vi er særlig redde for dem som har drevet politisk aktivitet mens de har oppholdt seg i Norge, sier Austenå.

Article source: http://www.klassekampen.no/59932/article/item/null/kan-oke-forfolgelsesfare

• Nyheter

Den norske kirkes bispemøte mener det er humanitært uakseptabelt å returnere
barn som har bodd i Norge i flere år.

BA har flere ganger skrevet om seks år gamle Nathan som bor i Arna. Han
står i fare for å bli sendt til Etiopia etter at Norge inngikk returavtale
med landet. Nathan er født i Bergen, snakker bergensk og har aldri vært
i Etiopia.

Les Nathans historie her.

– Vi mener det nå er påkrevet at det, uavhengig av andre vurderinger,
fastsettes en tidsgrense for når barn skal innvilges opphold på humanitært
grunnlag. Denne grensen fastsettes uavhengig av om foreldrene har hatt
lovlig opphold i landet eller ikke, sa Bispemøtets arbeidsutvalg da de
fredag møtte pressen.

Arbeidsutvalget består av biskopene Helga Haugland Byfuglien, Ole Christian
Kvarme og Solveig Fiske.

Biskopene har vært samlet i Oslo siden 13. februar for blant annet å drøfte
håndteringen av asyl- og retursaker.

Article source: http://www.ba.no/nyheter/irix/article5934353.ece

Dersom Sør-Sudan ikke finner en løsning på oljekonflikten med Sudan, frykter utviklingsminister Erik Solheim at det kommer til å skje.

- Uten oljeinntektene kan situasjonen utvikle seg til en katastrofe, sier Solheim til NTB.

Mandag setter han igjen foten på sørsudansk jord, et drøyt halvår etter at landet løsrev seg fra Sudan.

På programmet står først og fremst den stadig mer tilspissede oljekonflikten mellom Sudan og Sør-Sudan, som ifølge eksperter i verste fall kan føre til ny krig mellom de gamle erkefiendene.

- Vår største bekymring er at begge landene bryter sammen både politisk og økonomisk, sier Solheim, som onsdag reiser videre til Sudan for samtaler med regimet i Khartoum.

Konfliktens kjerne

Da Sudan og Sør-Sudan skilte lag i fjor sommer, tok Sør-Sudan med seg mesteparten av oljeressursene. Nærmest over natta krympet inntektene til Sudan med over 30 prosent.

Dette inntektstapet prøver Sudan nå å dekke inn gjennom å kreve skyhøye avgifter fra sør for å la oljen fraktes gjennom nordsudansk territorium, der den eneste oljerørledningen fra de sørsudanske oljefeltene går.

Sørsudanerne mener på sin side det er blodig urettferdig at de, som er langt fattigere og mindre utviklet, skal subsidiere naboen i nord gjennom avgifter som er mange ganger høyere enn normalt.

Skrudde igjen kranene

Situasjonen toppet seg tidligere i år da Sudan tok beslag i olje for over 800 millioner dollar som betaling for utestående avgifter. Sør-Sudan reagerte med å skru igjen oljekranene i protest.

Nå ønsker sørsudanerne i stedet å bygge en oljerørledning gjennom Kenya, og har planer om ytterligere en ledning gjennom Etiopia, for å slippe å være avhengig av sin lunefulle nabo i nord.

Men dette arbeidet vil ta minimum tre år, ifølge eksperter.

- Sør-Sudan har ikke mulighet til å overleve i denne perioden, mener Solheim, som vil prøve å få myndighetene over på bedre tanker.

Kan bli farlig

Uten oljen står Sør-Sudan i fare for å bryte helt sammen.

- Landet har ingen andre inntektskilder. Det er i sin spede barndom og trenger penger til å bygge opp samfunnet etter så mange år med krig, framholder Solheim.

Uten penger er det stor frykt for at ny uro kan bryte ut. 40 prosent av statskassa går til å lønne soldater, og dersom horder av unge, væpnede menn plutselig ikke får pengene sine, kan alt skje, advarer eksperter.

Konflikter langs etniske skillelinjer kan eksplodere, og misfornøyde soldater kan fanges opp av grupper som kjemper mot myndighetene.

- Dette kan bli veldig farlig, sier Solheim, som vil ha partene tilbake til forhandlingsbordet.

- Begge parter må strekke seg. Det vil også være veldig vanskelig å finne vilje i det internasjonale samfunnet til å gi støtte dersom partene ikke sørger for å finne gode politiske løsninger.

Kan kutte bistand

Solheim avviser heller ikke at det kan få konsekvenser også for den norske bistanden dersom partene ikke er villige til å bli enige.

Sør-Sudan har i en årrekke vært blant de landene som har mottatt mest norsk støtte.

- Formålet med bistanden er å bygge en levedyktig stat. Da kan vi ikke se bort fra de politiske rammevilkårene. Dersom de ikke er til stede, må vi vurdere bistanden, sier Solheim, som siden han ble utviklingsminister har reist i skytteltrafikk til Sudan og Sør-Sudan.

- Dette er et av de landene som jeg har brukt mest tid og krefter på, sier Solheim.

- Hvorfor er Sudan og Sør-Sudan så viktige land for Norge?

- Vi har jo en lang historie, og det er mange nordmenn som har et forhold til Sudan. Dessuten var vi jo veldig involvert i fredsforhandlingene.

- Desto viktigere er det jo at vi lykkes, sier han.

Article source: http://e24.no/boers-og-finans/brygger-opp-til-oljekrig-mellom-sudan-og-soer-sudan/20154726

Se video

Se video Se Juba-jubelen før frihetsfesten i Sør-Sudan

– Uten oljeinntektene kan situasjonen utvikle seg til en katastrofe, sier Solheim til NTB.

Mandag setter han igjen foten på sørsudansk jord, et drøyt halvår etter at landet løsrev seg fra sin gamle erkefiende i nord, Sudan.

På programmet står først og fremst den stadig mer tilspissede oljekonflikten mellom Sudan og Sør-Sudan, som ifølge eksperter i verste fall kan føre til ny krig mellom de gamle erkefiendene.

– Vår største bekymring er at begge landene bryter sammen både politisk og økonomisk, sier Solheim, som onsdag reiser videre til Sudan for samtaler med regimet i Khartoum.

Konfliktens kjerne

Da Sudan og Sør-Sudan skilte lag i fjor sommer, tok Sør-Sudan med seg mesteparten av oljeressursene. Nærmest over natta krympet inntektene til Sudan med over 30 prosent.

Dette inntektstapet prøver Sudan nå å dekke inn gjennom å kreve skyhøye avgifter fra sør for å la oljen fraktes gjennom nordsudansk territorium, der den eneste oljerørledningen fra de sørsudanske oljefeltene går.

Sørsudanerne mener på sin side det er blodig urettferdig at de, som er langt fattigere og mindre utviklet, skal subsidiere naboen i nord gjennom avgifter som er mange ganger høyere enn normalt.

Situasjonen toppet seg tidligere i år da Sudan tok beslag i olje for over 800 millioner dollar som betaling for utestående avgifter. Sør-Sudan reagerte med å skru igjen oljekranene i protest.

Nå ønsker sørsudanerne i stedet å bygge en oljerørledning gjennom Kenya, og har planer om ytterligere en ledning gjennom Etiopia, for å slippe å være avhengig av sin lunefulle nabo i nord.

Men dette arbeidet vil ta minimum tre år, ifølge eksperter.

– Sør-Sudan har ikke mulighet til å overleve i denne perioden, mener Solheim, som vil prøve å få myndighetene over på bedre tanker.

Kan bli farlig

Uten oljen står Sør-Sudan i fare for å bryte helt sammen.

– Landet har ingen andre inntektskilder. Det er i sin spede barndom og trenger penger til å bygge opp samfunnet etter så mange år med krig, framholder Solheim.

Uten penger er det stor frykt for at ny uro kan bryte ut. 40 prosent av statskassa går til å lønne soldater, og dersom horder av unge, væpnede menn plutselig ikke får pengene sine, kan alt skje, advarer eksperter.

Konflikter langs etniske skillelinjer kan eksplodere, og misfornøyde soldater kan fanges opp av grupper som kjemper mot myndighetene.

– Dette kan bli veldig farlig, sier Solheim, som vil ha partene tilbake til forhandlingsbordet.

– Begge parter må strekke seg. Det vil også være veldig vanskelig å finne vilje i det internasjonale samfunnet til å gi støtte dersom partene ikke sørger for å finne gode politiske løsninger.

Kan kutte bistand

Solheim avviser heller ikke at det kan få konsekvenser også for den norske bistanden dersom partene ikke er villige til å bli enige. Sør-Sudan har i en årrekke vært blant de landene som har mottatt mest norsk støtte.

– Formålet med bistanden er å bygge en levedyktig stat. Da kan vi ikke se bort fra de politiske rammevilkårene. Dersom de ikke er til stede, må vi vurdere bistanden, sier Solheim, som siden han ble utviklingsminister har reist i skytteltrafikk til Sudan og Sør-Sudan.

– Dette er et av de landene som jeg har brukt mest tid og krefter på, sier Solheim.

– Hvorfor er Sudan og Sør-Sudan så viktige land for Norge?

– Vi har jo en lang historie, og det er mange nordmenn som har et forhold til Sudan. Dessuten var vi jo veldig involvert i fredsforhandlingene.

– Desto viktigere er det jo at vi lykkes, sier han.

Article source: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10069738