– Det er mange som ikke spiser skorpa på brødskiva og når vi skal ha vann så
tapper vi lenge for å få kaldt vann. Mange vil være glad for å få ei skorpe
å spise og lunkent vann å drikke, sa jenta til folk på Fauske som var samlet
på torget for å høre taler og musikk.

Malin hadde også et stort ønske til Fauske kommune.

– Vi trenger et kulturhus, sa hun og fikk spontan applaus.

Applaus fikk også dagens andre taler, lensmann Petter Grønås.

– Det er virkelig stort å få lov å gå fremst i 17. mai toget og det er ikke å
vente at en stakkars lensmann kommer ut av takt, sa han og fortsatte med
noen tanker rundt NM på ski.

Han brukte ordene samhold, engasjement og omtanke.

– Å få bevis for at vi kan hvis vi vil, det skaper en spesiell samhørighet. Vi
stilte med 350 frivillige som hadde hele Fauske i ryggen. Og vi gjorde
tidenes ski-NM. Det er en bragd. Å få nasjonal anerkjennelse til et helt
lokalsamfunn, gjør noe med oss alle, sa den stolte lensmann.

Article source: http://www.an.no/nyheter/article6067178.ece

– Vi syntes det ville være en god anledning til å følge opp støtteerklæringene som var for Nathan 16. mai under kampen i dag. Nathan er medlem i Arna-Bjørnar, og saken har engasjert oss mye, sier styreleder i klubben, Geir Åge Mjelstad.

Pengene skal gå til arbeidet for de over 400 asylbarnene i Norge, som står i fare for å bli sendt ut av landet.

– Det er vår jobb å hjelpe

– Den jobben som støttegruppen for Nathan har gjort er fantastisk, og vi vil gjerne delta med dette bidraget, sier Mjelstad, til NRK. Når vi har en gutt som er født og oppvokst i nærmiljøet, og som har glidd inn så godt som Nathan har gjort, så er det vår jobb å hjelpe, sånn at han får muligheter og rettigheter i det norske samfunnet.

Innsamlingen vil være et samarbeid mellom Arna-Bjørnar og Norsk Folkehjelp, som stiller med bøsser ved inngangene.

Det er ventet publikumsrekord under kampen mot Stabæk.

Article source: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.8144747

Det måtte en økonomiprofessor til for å si at Solheim bejubler markedsøkonomien ukritisk.

- Jeg er enig i at økonomisk vekst er helt nødvendig i fattige land, men samtidig blir det tydeligere og tydeligere at økonomisk vekst uten rettferdig fordeling ikke avskaffer fattigdom, sier Holmås.

Nylig avtroppet utviklingsminister Erik Solheim sier i et intervju med Aftenposten i går at venstresiden har undervurdert betydningen av økonomisk vekst for å løfte folk flest i utviklingsland ut av fattigdom.

- Høyresiden har hatt rett når de
snakket om økonomisk vekst, og
det måtte en sosialist til for å si det

Sosialisten Erik Solheim er blitt overbevist.

Den tidligere utviklingsministeren etterlyser mer kapitalisme for å skape arbeidsplasser, og sier at vi da må tåle at noen blir rike, før massene kan komme seg ut av fattigdom.

- Jeg mener at venstresiden har hatt det perspektivet. Ser du på fagbevegelsens historie har den alltid vært pådriver for vekst, investering i maskiner, produktivitet osv. Og gevinstene har kommet.

­- Mer enn milde gaver

- Føler du at Solheim dolker venstresiden i ryggen?

- Venstresiden er opptatt av økonomisk vekst, og jeg syns at Erik Solheim har bidratt veldig, nettopp ved å si at utviklingspolitikk er mer enn milde gaver. Han har utvidet perspektivet.

Sam Eyde hadde ingeniørene

Økonomiprofessor Kalle Moene mener Solheims utspill sier mer om Solheims omgangskrets enn om venstresiden i politikken. Venstresiden har vært opptatt av økonomisk vekst, mener han.

- Dette er en unødvendig politisering av debatten og smaker av en skuffet minister som mener alle andres argumenter er dumme. Høyresiden mener jo man må produsere mer aluminium for å få flere sykepleiere. Det blir helt feil, understreker Moene.

Økonomiprofessor Kalle Moene

FOTO:
Jan Thomas Espedal

 

Han sier økonomisk vekst er viktig, men ikke noe trylleord i seg selv.

- Det er viktig at veksten tjener store befolkningsgrupper, og det er ikke nødvendig at noen blir søkkrike før massene heves. At noen blir rike er hverken nødvendig eller tilstrekkelig forutsetning for å skape lønnsomme arbeidsplasser, sier Moene.

Han peker på at velferdstilbud som helse og utdanning er viktige forutsetninger for økonomisk vekst.

- Da Sam Eyde etablerte Norsk Hydro hadde han godt utdannet arbeidskraft å spille på, deriblant ingeniørene.

Høyresiden mellomfornøyd

- Jeg syns det er forfriskende at folk går utenfor boksen, sier stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen (H). Han likte å lese Eriks Solheims erkjennelse av at «høyresiden har hatt rett».

- Jeg tror Solheim har rett. Jeg er helt enig i at du er nødt til å legge de institusjonelle rammene til rette for økonomisk vekst. Det viktige er ikke de rike i seg selv, men å skape rammene for en god markedsøkonomi. Solheim har spennende tanker, sier politikerkollegaen på høyresiden.

- Jeg er mer nølende til det han sier om menneskerettigheter, at vi ikke må være belærende overfor utviklingsland. Vi må ha en praktisk tilnærming, men vi må ha en menneskerettighetsagenda.

Røe Isaksen synes både utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Erik Solheim, da han var utviklingsminister, gikk for langt i å se bort fra menneskerettighetsspørsmål.

Røe Isaksen viser blant annet til Etiopia, der norsk bistand er nesten tredoblet til tross forverret situasjon for menneskerettighetene.

Article source: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Holmas-og-Hoyre-heier-pa-Solheim-6831881.html

Saken om asylbarna er i ferd med å splitte arbeiderbevegelsen.
Statsminister Jens Stoltenberg og de rødgrønne regjeringspartiene er på
kollisjonskurs med både fagbevegelsen og egne velgere. Meningsmålinger viser
at et flertall av velgerne til alle de tre regjeringspartiene mener
asylbarna bør få bli i Norge inntil videre. Flere fylkeslag i
Arbeiderpartiet har kommet med sterk kritikk av eget parti og egen
regjering. Til tross for at statsminister Jens Stoltenberg la all sin tyngde
bak argumentasjonen mot en oppmyking av asylpolitikken, valgte et klart
flertall av delegatene på fylkesårsmøtet til Oslo Arbeiderparti å stemme mot
statsministeren og for asylbarna. Det samme gjorde halvparten av APs andre
fylkeslag.

Innenfor fagbevegelsen har reaksjonen vært enda mer markant.
Fagforbundets landsstyremøte i mars ba regjerningen om å gi asylbarna en ny
sjanse. «Fagforbundet mener det ikke er riktig å sende disse asylbarna på
flukt ut av landet til en usikker framtid», heter det i uttalelsen.

Budskapet fra Landsstyret var at utkastelsessakene skulle settes på
vent slik at Stortinget ville få anledning til å debattere og ta stilling
til den nye, varslede stortingsmelding om barn på flukt. I uttalelsen
stiller Landsstyret tydelige krav til stortingsmeldingen: «Fagforbundet
forventer at denne meldingen vil klargjøre og styrke barns rettigheter, og
at det kommer nye regler som asylbarnas sak skal prøves etter.»

I salen på Litteraturhuset satt representanter fra de mange
støttegruppene for barna. Maria Gazul beskrev hverdagen til sin ni år gamle
datter Yalda. Politiet kan komme på døra når som helst og tvangssende
familien ut av landet. Folk i Tromsø har slått ring rundt Yaldas familie.
Folk i Bergen har slått ring rundt Nathans familie. Siden konferansen har vi
fått vite at Nathan ikke får gå i 17-mai tog slik han har gjort siden han
var 2 år. Norske myndigheter vil kaste ham og familien ut av landet dagen
før nasjonaldagen.

For kort tid siden var hele landet samlet og sang Pete Seeger og Lillebjørn
Nilsens «Barn av regnbuen». Det var et samlende og historisk øyeblikk for
landet. Den spontane folkeaksjonen ble provosert frem av massemorder
Breiviks uttalelser i rettsalen.

Og vi sang med full hals?

Men si det til alle barna!

Si det til hver far og mor:

Ennå har vi en sjanse

til å dele et håp og en jord.

Hva er det som må til for at også asylbarna kan bli en del av
regnbuen vår?

Article source: http://www.frifagbevegelse.no/meninger/article6065317.ece

Syvåringen har blitt selve symbolet på de over 400 etiopiere i Norge som har fått avslag på asylsøknaden sin og som skal tvangsreturneres til Etiopia.

– Det har vært en kjempefin dag og Nathan har fått kost seg med vennene sine, sunget sanger og spist is! Vi har prøvd å skjerme ham for mediene i dag, så han skulle få leke og vinke med flagg som andre normale barn i dag, sier syvåringens far Asfaw Eshete til VG.

Lever på lånt tid

Familien fikk beskjed om å forlate landet innen 16. mai. Nylig åpnet utviklingsminister Heikki Holmås for å endre reglene, slik at de kan få bli i Norge, og feire også neste års 17. mai. De lever inntil videre i Norge på lånt tid.

– Fremtiden vår vet vi ingenting om, men i dag prøvde vi bare å glemme det og kose oss med alle de bra folkene vi har rundt oss, sier Eshete om sin opplevelse av nasjonaldagen.

- Spesiell sak

I går gikk Nathan i tog sammen med de andre førsteklassingene i Ytre Arna utenfor Bergen.

– Saken med Nathan er spesiell fordi han er født og oppvokst i Norge, samtidig som foreldrene kommer fra Etiopia, et land det er meget omdiskutert å sende asylsøkere tilbake til, sier Aina Heldal Bøe, leder i støttegruppen for Nathan.

Det er ikke umiddelbar fare for at familien blir kastet ut, og retten skal i neste uke ta stilling til om familien får bli i landet så lenge ankesaken pågår.

Article source: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10061655

De ønsker at ingen av de 451 skal sendes ut før det foreligger en rettskraftig dom i hver enkelt sak.

Article source: http://www.p4.no/story.aspx?id=465505

Dermed kan familien Eshete gå i 17. mai-tog som planlagt i Ytre Arna i Bergen,
uten å føle frykt for å bli pågrepet og kastet ut.

Som kjent er familien nektet
opphold i Norge.

På tross av at syvåringen er født og oppvokst i Norge, skal han kastet ut
av landet sammen med foreldrene.

TIL SØKSMÅL MOT SAKEN

Når har foreldrene gått sak mot staten for å få omgjort beslutningen. Egentlig
skulle Nathan og familien kunne kastes ut fra i dag.

Men deres advokat Arild Humlen har bedt om midlertidig forføyning slik at de
kan være i Norge til det foreligger rettskraftig dom om et halvt års tid.

– Det er klart at vi aller helst ville ha en midlertidig forføyning med en
gang, men når dette ikke var mulig er vi glad for at familien nå får et nytt
pusterom, sier Humlen.

STØTTEMARKERING

Humlen sier dokumentene i saken nå sendes Utlendingsnemnda og
regjeringsadvokaten med ønske om at de blir enig om å utsette utsendelsen
til rettskraftig dom.

– Dersom det ikke gir en løsning, går vi til domstolen med krav om
midlertidig forføyning, sier Humlen til BA.

I dag klokken 1730 er det støttemarkering for Nathan i Korskirken.

Article source: http://www.ba.no/nyheter/article6062842.ece

Familien har fått endelig avslag på søknad om asyl og hadde fått frist til onsdag 16. mai med å forlate landet. Advokat Arild Humlen kunne imidlertid onsdag fortelle at uttransportering av familien ikke er prioritert, melder NRK.

– Vi har drøftet saken med dommeren i Oslo tingrett og regjeringsadvokatembetet og har konkludert med at det ikke er umiddelbar fare for at familien og Nathan blir pågrepet og sendt ut av landet, sier Humlen.

Familien har saksøkt staten i håp om å få bli i Norge. Det er startet en støtteaksjon for å samle inn penger til advokathjelp.

BAKGRUNN:46 barn risikerer å bli skilt fra foreldrene

Protesterte mot asylbarnas situasjon

Onsdag ble det protestert mot at 400 asylbarn står i fare for å bli tvangssendt ut av Norge.

– Barna er nå et spill i en brutal asylpolitikk, sa leder for Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, i sin appell.
Antirasistisk senter, Norsk Folkehjelp solidaritetsungdom, Redd Barna og Oslo domkirke arrangerte onsdag en markering for asylbarna i Norge utenfor Oslo domkirke.

– Asylbarna er et godt eksempel på at regjeringen ønsker å statuere et eksempel. Her bruker de barna til å gi en signaleffekt for å hindre innvandring og at flere asylsøkere kommer til landet, sa John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.

Statsminister Jens Stoltenberg har tidligere uttalt at likebehandling er et stikkord i asylpolitikken. Han fastholder at ingen skal belønnes med opphold ved å unndra seg å følge lovlige fattede vedtak om avslag på asylsøknader.

Norske barn

Egenæs fremhever på sin side asylbarna som norske.

– Disse barna, som har vokst opp i Norge, sendes ut i en verden de ikke kjenner og som er usikker. Dette er brudd på barnas rettigheter, sa Egenæs.

Artikkelen fortsetter under bildet

Også Jon Ole Martinsen, rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), ønsket å legge vekt på at disse barna først og fremst er norske.

– Disse barna er integrert i det norske samfunn. De blir offer for foreldrenes valg, og ofte også en for streng asylpolitikk, sa han.

- Må gjøre noe

Kari Helene Partapuoli, leder for Antirasistisk Senter, mener barnas beste bør vektlegges sterkt i asylsaker.

– Barna blir både ofre for en brutal asylpolitikk, og ofte er det også et problem at ting tar for lang tid, slik at barna blir integrert før de får et endelig avslag, sier hun til NTB.

Hun mener barnas rettigheter bør gå foran i all behandling av asylsøknader. Demonstrasjonen utenfor Oslo domkirke ble arrangert på kort varsel, men rundt 60 personer stilte opp for vise sin støtte til asylbarna.

16. mai var også fristen familien til Nathan Eshete fra Bergen hadde fått til å forlate landet. Familien har nå fått beskjed om at det ikke er noen overhengende fare for at de blir sendt ut av landet de første dagene. Familien har nå saksøkt staten i håp for å få bli i Norge.

– Det er ikke tilfeldig at vi valgte 16. mai til å markere dette. 17. mai ble Gunnloven laget, og nå kan vi reflektere litt over hva denne loven skal bety og hvem den skal gjelde for, sier Partapuoli.

Article source: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10061534

– Vi har drøftet saken med dommeren i Oslo tingrett og regjeringsadvokatembetet og har konkludert med at det ikke er umiddelbar fare for at familien og Nathan blir pågrepet og sendt ut av landet.

• Bergenspolitikerne ber for Nathan

Hadde frist til 16. mai

Nathan og familien hadde fått frist til i dag den 16. mai til å forlate Norge frivillig.

Det betyr at politiet i teorien kunne ha sendt sjuåringen, som er født i Norge, ut av landet på nasjonaldagen.

– Den saken er ikke prioritert med tanke på uttransportering. Foreløpig er det altså ikke noen umiddelbar risiko for at de blir sendt ut, forteller Humlen til NRK.no.

Dermed kan familien kan puste lettet ut og feire 17. mai i Arna i Bergen.

• Alt om Nathan-saken

Aina Heldal Bøe i den lokale støttegruppen for Nathan er klar på at de ikke er i mål enda.

– På ingen måte i mål

– Det er en stor lettelse at familien ikke trenger være redd for å bli hentet 17. mai, sier Aina Heldal Bøe i støttegruppen for Nathan.

17.30 i ettermiddag skal det arrangeres støttemarkering for Nathan. Beskjeden om at han inntil videre får bli påvirker ikke disse planene.

– Vi er på ingen måte i mål. Denne markeringen er for Nathan og alle andre i samme situasjon, og det er lignende markeringer i hele landet. Det er viktig å vise at man ikke gir opp, og at vi skal gjøre alt vi kan for at barna skal få bli i Norge, sier Heldal Bøe.

GJELDER FLERE BARN: Abinezer Tadese (6) sin historie er identisk med klassekameraten Nathans mer kjente historie. Begge er seks år, går i første klasse og har bodd hele sitt liv i Norge. Både Nathan og Abinezer har etiopiske foreldre, som har søkt om oppholdstillatelse i Norge.

Prinsipielt viktig sak

Støttemarkeringen for 7 år gamle Nathan og familien hans arrangeres i Korskirken i Bergen. Målet med støtteaksjonen er å samle inn penger til advokatutgifter nå som familien har saksøkt staten i håp om å få bli landet.

Advokat Arild Humlen forteller at det ligger mye arbeid bak saken blant annet fordi den bryter med FNs barnekonvensjon.

– Det er dårlig sammenheng mellom den praksisen som utøves på dette området og de forpliktelsene som Norge har, mener Humlen.

God 17. mai?

Nathans sak har engasjert mange. At han er født i Norge, men likevel kan bli «returnert» til Etiopia opptar også mange barn.

Moira Haukås Johnston (12) går på skole med Nathan. Hun skrev leserbrevet «God 17. mai?» i BA.

– Jeg synes det ikke er rettferdig å sende noen til et fremmed land som er helt uskyldig. Det er helt feil. Det er det vi barn lærer at vi skal være rettferdig. Nå er ikke Regjeringen et godt forbilde, sier hun til NRK.no.

Regjeringspartiene er splittet i denne saken. Innad i Arbeiderpartiet er det også splittelse, mens SV jobber for at asylbarna skal få bli.

– Vi har veldig stor sympati med de som aksjonerer rundt om i landet. Jeg er selvsagt glad for positiv utvikling i enkeltsaker, og så er det min oppgave å jobbe for at vi kan få til endringer i praksisen vi i dag har i Norge, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Mener praksis må endres

De rød-grønne partiene forhandlet i 2007 frem et kompromiss om at det skal legges vekt på barns tilknytning til Norge, og at dette kan gå foran såkalte invandringspolitiske hensyn.

– Vi mener praksisen de siste årene har glidd bort fra dette og blitt for streng, og vi ønsker å få den justert i en retning der barnas behov vektlegges mer. Det håper vi skal gjøre at mange av barna som nå lever i usikkerhet skal få en avklaring, sier Lysbakken.

I samme klasse som Nathan går en annen gutt som også står i fare for å bli sendt ut av landet. Møt Abinezer Tadese i videoen under:

Article source: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.8141410

– Jeg ble kjent med Nathan i et fakkeltog. Etter det kom han bort til meg i
friminuttene. Jeg ble helt knust da jeg hørte at han skal sendes ut, sa
Moira under sitt sterke innlegg i kirken.

– Jeg vil at alle skal støtte Nathan, og så ville jeg vise min støtte og at
jeg bryr meg, sier Moira til BA.no etter markeringen.

KIRKEN ENGASJERT

Skuespiller Yngve Seterås var konferansier under markeringen. Biskop i
Bjørgvin, Halvor Nordhaug, holdt den første appellen.

– Kirken har i lang tid hatt et engasjement for asylsøkerbarn som har vært
lenge i Norge. Vi mener Norge er forpliktet av barnekonvensjonen til å la
barn som har vært over tre år i landet bli, sier Nordhaug til BA.no.

– Jeg ser med stor bekymring på den innvandringspolitiske retorikken. Den
veier i praksis tyngre enn barnas rettigheter. Dette er ikke i samsvar med
Norges kristne og humanistiske tradisjoner og verdier, fastslår biskopen
overfor BA.no.

Også ordfører Trude Drevland (H) møtte opp i kirken for å holde appell.

– Nathan – for oss er du norsk, bergenser, og et menneske med rettigheter.
La vår motstand mot utsendelsen bli hørt over fjellet, sa hun til de
fremmøtte.

UNG STØTTE

Mange barnefamilier hadde møtt opp i Korskirken. Blant dem var familien
Tunestveit Lokøy fra Indre Arna.

– Jeg er her fordi synes synd på han gutten som må reise ut fordi moren og
faren ikke har jobb her og fordi det ikke er krig i landet de kom fra
lenger, sier Ingrid Tunestveit Lokøy (7).

– Vi vil markere vår støtte i det vi oppfatter som urettferdig behandling av
et barn som har hele sitt liv her og som skal sendes ut til en uviss
skjebne, sier pappa Hans Lokøy.

Barn fra teatergruppen Pinocchio var blant flere som opptrådte under
markeringen.

– Nå skal vi synge en sang som heter “Lille Frø i jorden”
for Nathan er jo nesten som et frø som har blitt plantet her i Norge, sa en
av de små artistene.

Også AUF-leder i Hordaland, Linn Kristin Engø, holdt appell, fulgt av lederen
for Nathans støttegruppen, Aina Heldal Bøe.

– Da jeg leste i BA 6. november i fjor at Nathan skulle kastes ut av
landet, tenkte jeg at det kom til å bli rabalder bare nok folk fikk vite om
saken. Nå har det blitt rabalder. I hele landet kjemper lokalsamfunn for
sine barn, sa Heldal Bøe til applaus.

Markeringen ble avsluttet med allsang av Henrik Wergelands “Vi ere en
nasjon vi med”.

Article source: http://www.ba.no/nyheter/article6063248.ece